29. juli 2006 fant me ut at Anne var gravid, dette var jo kjempekjekt! Etter ultralydundersøkelse fant me ut at me venta tvillingar, det va jo ennå kjekkare. Siden det var tvillingar var me på fleire ultralydundersøkelser enn vanlig, og det viste seg etter kvart at det var det som kalles "monokorionale" tvillinger. Altså to foster som deler same morkake. Dette er visstnok det svangerskapet der det er størst sjanse for komplikasjonar. Det som er mest vanlig er att dei får ett syndrom som kalles "Tvilling-Tvilling TransfusjonsSyndrom" (TTTS), som på norsk betyr at den eine tvillingen får meir næring enn den andre. Det fekk altså våre tvillinger. Me var derfor ennå oftare til ultralydundersøkelser, og legane følgte godt med på det som skjedde. Så blei me sendt til Trondheim, til Nasjonalt Senter for Fostermedisin, for å få dei til å sjekke saken. På dette tidspunkt var det ingenting å gjer aent enn å følge godt med sa dei. Så gjekk tida og magen vokste, og me blei sendt til Trondheim igjen, denne gong for å tappe fostervann. Den tvillingen som fekk mye næring produserte møje meir fostervann enn den andre, og legane meinte det var best å tappe ut litt for å forhindre at fødselen skulle komme nå. I Trondheim var dei litt uenige i det, og etter to dager i Trondheim vart me sendt heim att. Tre dager etter var Anne på ultralyd igjen, og fikk beskjed om å reise opp til Trondheim igjen for å tappe fostervann. Me reiste opp om kvelden og skulle tappe dagen etter. På ultralyd i Trondheim viste det seg at den som hadde fått mest næring, Adrian, nå var død.

Seinare på dagen tappa me fostervann, og Anne blei lagt på noge riehemmande middel, slik at ikkje fødselen skulle komme i anledning med tappinga. Etter ei veke med riehemmande, kom likevel fødselen. Anne var nå i svangerskapsuke 25.

Jonatan (som betyr: "Gud har gitt") blei født den 19. desember 2006 klokka 13³⁰. Han var 750 gram og 32 cm lang. På sitt minste veide han 590 gram. Han låg ca ein måned på respirator, og to månar på ein enklare pustemaskin som kalles Cpap. Han har laseroperert begge augene en gong, og frysebehandla det venstre auge to gonger (ROP opperasjon), som er ein av bivirkningane når ein så liten ligg lenge med pustehjelp. I tillegg blei han sendt til Örebro i Sverige for kontroll av augene med mulig operasjon i vente (den 13. juni 2007). Men det såg ikkje ut som det var nødvendig med operasjon, problemet på auge hadde bjynt å stabilisere seg.

10. april 2007 blei han utskreven fra sjukehuset, og overført til Nyfødtavdelingens Ambulerende SykepleieTjeneste (NAST). Det vil sei at sykepleiarar kjeme heim te oss tre gonger i veka. Då veg dei han, og sjekker at alt er i orden. Dette gjer dei så lenge han har sonden i nasen, og til dei er sikre på at han klarer seg sjøl.

Adrian, han som døde har me begravd og tatt forvell med. Nogen bilder frå begravelsen kan du sjå her.